Vår helsebaserte referanseverdi for PFAS: 0,5 ng/L

Forslaget

• Høyst 0,5 ng/L for summen PFOA + PFOS + PFNA + PFHxS, som årsgjennomsnitt.
• Ingen av de fire stoffene over 0,25 ng/L hver for seg.
• For PFOA og PFOS er det langsiktige helsemålet fortsatt null.

Ideelt sett ville sammenligningen vekte hvert stoff etter giftighet (metoden med «PFOA-ekvivalenter» fra nederlandske RIVM). De offentlige dataene tillater ikke det overalt ennå, så dette nettstedet bruker foreløpig den enkle summen av de fire stoffene.

Hvorfor 0,5 ng/L?

I 2020 beregnet Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) hvor mye av disse fire PFAS-stoffene et menneske kan få i seg gjennom mat og drikke til sammen gjennom et helt liv uten at skade er å vente: 4,4 nanogram per kilo kroppsvekt per uke, altså 0,63 ng per kilo per dag. For en voksen på 70 kg er det et samlet budsjett på omtrent 44 ng per dag fra alt han eller hun spiser og drikker. Det viktigste beviset bak tallet: barn med mer PFAS i blodet reagerer svakere på rutinevaksiner.

Sverige, Danmark og Nederland har alle bygd sine nasjonale grenseverdier for drikkevann på dette EFSA-budsjettet. Det har vi også. Å gjøre en «trygg dagsmengde per person» om til en «trygg konsentrasjon i vannet» krever nøyaktig to valg:

• Hvem beskytter man? En voksen drikker omtrent 2 liter om dagen, rundt 0,03 liter per kilo kroppsvekt. Et spedbarn som får flaskemelk, drikker omtrent 0,15 liter per kilo, fem ganger så mye i forhold til størrelsen.
• Hvor mye av budsjettet får vannet bruke? Maten inneholder allerede PFAS, så vannet får bare en andel av budsjettet. Verdens helseorganisasjons standardandel for drikkevann er 20 %; den strengere, eldre konvensjonen er 10 %.

Samme utgangstall, andre valg

Hver myndighet har tatt disse to valgene forskjellig, og det alene forklarer hvorfor grenseverdiene er ulike:

Ingen av disse tallene er «det vitenskapen sier». Det er samme vitenskap med ulike sikkerhetsmarginer: jo mer følsom den beskyttede personen er, og jo mindre andel vannet får, desto lavere blir grenseverdien. Vår referanseverdi ligger i den forsiktige enden av samme metode som de tre nasjonale myndighetene har brukt.

Til sammenligning er den EU-vide grenseverdien langt rausere, 100 ng/L for summen av 20 PFAS og 500 ng/L for «PFAS totalt», verdier som ble forhandlet uten hensyn til EFSA-vurderingen fra 2020. Norge har ikke tatt inn summen av 20 PFAS i drikkevannsforskriften; i stedet gjelder fra 1. januar 2026 en grenseverdi på 0,004 µg/l (4 ng/L) for «Sum 4 PFAS» (PFOA, PFOS, PFNA, PFHxS), den samme som i Sverige. USA håndhever 4 ng/L for PFOA og PFOS hver for seg og sier samtidig at helsemålet for begge er null. Den nederlandske veiledende verdien vekter dessuten stoffene etter giftighet («PFOA-ekvivalenter»), noe som er vitenskapelig renere enn en enkel sum.

Hvorfor vi valgte den forsiktige enden

• Maten fyller allerede nesten hele budsjettet. Den svenske matmyndigheten (Livsmedelsverket) anslår at en typisk voksen får omtrent halvparten av den tolererbare mengden fra mat alene, og at 43 % av fireåringene overskrider hele budsjettet bare gjennom maten. Det danske matinstituttet (DTU) ga vannet bare 10 % av budsjettet nettopp av den grunn.
• Sveriges egne forskere kommer til lignende tall for barn. Den vitenskapelige rapporten bak den svenske grenseverdien på 4 ng/L regner ut at det for en fireåring, etter typisk inntak gjennom maten, bare er plass til omtrent 0,3 ng/L i vannet, og omtrent 0,7 ng/L hvis vannet får 10 %. Våre 0,5 ng/L ligger mellom disse to verdiene.
• EFSA-budsjettet selv er kanskje ikke forsiktig nok. En ny gjennomgang av vaksinedataene fra 2023 (detaljer nedenfor) peker mot klart lavere trygge verdier, USAs helsemål for PFOA og PFOS er null, og PFOA er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker (IARC-gruppe 1).

Regnestykket, til etterprøving

Så mye av EFSAs dagsbudsjett ville vannet alene bruke:

Referanseverdien kommer rett fra spedbarnskolonnen: 0,63 ng per kg per dag, ganger en vannandel på 10 til 15 %, delt på 0,15 liter per kg per dag, gir 0,4 til 0,6 ng/L. Vi har rundet til 0,5 ng/L.

Et ærlig forbehold: EFSA laget budsjettet for livslangt inntak, ikke bokstavelig for spedbarn, som får sin eksponering modellert separat gjennom svangerskap og amming. Vi bruker flaskebarnet som den mest utsatte realistiske personen for å vise hvor lite spillerom 4 ng/L gir, ikke som en streng risikomodell for spedbarn. Også lest slik viser tabellen problemet med 4 ng/L: et spedbarn med høyt vanninntak kan bruke opp nesten hele budsjettet gjennom vannet alene, før mat, overføring gjennom morkaken eller morsmelk i det hele tatt er regnet med.

Er bokstavelig talt all PFAS for mye?

Ikke i den enkle betydningen at ett molekyl gjør nevneverdig skade. «PFAS» omfatter tusenvis av kjemisk ulike stoffer; et kortkjedet PFAS som kroppen skiller ut raskt, skal ikke behandles som PFHxS, som kan bli i blodet i årevis. De anslåtte halveringstidene i serum er omtrent 5,3 år for PFHxS, 3,4 år for PFOS og 2,7 år for PFOA.

For langlivede PFAS som hoper seg opp, gjelder likevel:

• Det er ingen biologisk nytte av inntaket.
• Belastningen bygger seg opp over år.
• Epidemiologien har ikke funnet noen betryggende terskel uten virkning på en pålitelig måte.
• PFOA er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker (IARC-gruppe 1), PFOS som mulig kreftfremkallende (gruppe 2B).

En ny gjennomgang av vaksinedataene fra 2023 kom til referanseverdier i serum på omtrent 1,5 til 4 ng/mL, langt under de 17,5 ng/mL EFSA valgte. Analysen er ennå ikke regulatorisk konsensus, men den taler for at EFSAs tolererbare inntak ikke er særlig konservativt.

«Null» er altså riktig retning, og 0,5 ng/L er vår praktiske referanseverdi. Konsentrasjoner rundt 1 til 4 ng/L er ingen akutt fare og garanterer ikke sykdom; de er et unødvendig bidrag til kroppsbelastningen som bygger seg opp gjennom livet. Vi behandler 4 ng/L som en terskel for å handle, ikke som et ideelt sikkerhetsmål.

Hvordan dette nettstedet bruker referanseverdien

• Vi summerer de fire stoffene fra den siste publiserte kontrollen; referanseverdien selv er ment som årsgjennomsnitt.
• Stoffer under kvantifiseringsgrensen telles som null, så publiserte summer er nedre grenser. Når ingenting påvises, viser siden den øvre grensen laboratoriets kvantifiseringsgrenser tillater («< 8 ng/L» for eksempel) og sier hvor mye kontrollen kan ha bommet på referanseverdien, i stedet for å vise en falsk frifinnelse.
• Referanseverdien er strengere enn alle grenseverdier som gjelder i dag: vann «over vår referanseverdi» kan være fullt lovlig.
• I Norge publiserer Mattilsynet årstall per vannforsyningssystem (median og høyeste målte verdi for hvert år), ikke enkeltprøver, og ingen PFAS-verdi ennå. Hver kommuneside viser tallene for det største aktive vannforsyningssystemet med analyser fra siste eller forrige år og lister de øvrige systemene med antall fastboende. «Overskridelse» betyr at vannverket har rapportert minst én prøve over grenseverdien til registeret; en høyeste verdi over grenseverdien som registeret ikke teller som avvik, merkes gult. Grenseverdien for Sum 4 PFAS på 4 ng/L gjelder fra 1. januar 2026, og de første årstallene skal rapporteres innen 15. februar 2027; siden går over til PFAS-4-visningen så snart Mattilsynet publiserer dem.

Hvordan dette nettstedet ble laget

Sammendraget av forskningen og beregningene av belastningen ble forberedt med hjelp av KI og deretter kontrollert mot primærkildene nedenfor. Referanseverdien er et dokumentert forslag, ikke en offisiell standard og ikke medisinske råd. Er du bekymret for vannet ditt, kontakt vannverket eller kommunen.

Kilder

• EFSA (2020): Risk to human health related to the presence of perfluoroalkyl substances in food
• Livsmedelsverket: LIVSFS 2022:12, PFAS 4 = 4 ng/L, PFAS 21 = 100 ng/L (2026)
• EU Drinking Water Directive 2020/2184: Sum of PFAS 0.10 µg/L, PFAS Total 0.50 µg/L
• US EPA: PFOA and PFOS MCL 4.0 ng/L, MCLG zero
• RIVM: drinking-water guideline 4.4 ng/L as PFOA equivalents
• IARC (2023): PFOA Group 1, PFOS Group 2B
• Budtz-Jørgensen & Grandjean (2023): benchmark dose calculations for PFAS immunotoxicity
• Li et al. (2018): half-lives of PFOS, PFHxS and PFOA after end of exposure
• Livsmedelsverket (2021): Vetenskapligt underlag för PFAS i dricksvatten, the scientific report behind Sweden's 4 ng/L limit
• RIVM (2021): Advies drinkwaterrichtwaarde EFSA-4 PFAS, derivation of the Dutch 4.4 ng/L guideline
• DTU Fødevareinstituttet (2021): scientific note behind Denmark's 2 ng/L drinking-water criterion
• WHO Guidelines for drinking-water quality: how a share of the daily intake is allocated to drinking water